I norsk pelsdyrhold ønsker vi Mattilsynets kontrollører alltid velkommen. I tillegg har vi en selvpålagt ordning med flere årlige veterinærbesøk. Veterinæren gjennomfører en grundig inspeksjon av dyrene. Besøkene utføres av uavhengige privatpraktiserende veterinærer. Det er over 100 veterinærer knyttet til denne ordningen. I fjor konkluderte 95% av veterinærene med at dyrevelferden i norske pelsdyrgårder er meget god, og de resterende sier at den er god. Kan så mange fagarbeidere ta feil?
I Danmark har Fødevarestyrelsens Rejsehold nettopp gjennomført uanmeldte kontroller hos omkring 150 minkgårder. 99,9% av dansk mink var i god form. De fant 128 dyr som var syke eller hadde en skade blant de 90.000-100.000 dyrene de undersøkte. Det tilsvarer 0,1 prosent av dyrene.
Etter mediestormen i 2009 påla den norske pelsdyrnæringen seg selv en total gjennomgang av norske pelsdyrgårder. I alt ble 746.000 dyr undersøkt: 558.000 mink, 121.000 sølvrev og 67.000 blårev. Da fant man 434 dyr med skader som enten krevde behandling eller avliving, det vil si 0,058 prosent av alle inspiserte dyr.
Tallene fra tilsvarende undersøkelser i andre husdyrhold viser at pelsdyr kommer godt ut. Men vi vet alle at skader er ikke til å unngå i noe hudyrhold; det gjelder for mink og rev som for fjørfe , storfe, gris og sau. Sannheten er at pelsdyrnæringen slett ikke ligger tilbake for de andre husdyrnæringer når det gjelder dyrevelferd. At det derfor videre framover skal være behov for at pelsdyrnæringen skal settes i en særstilling stiller jeg meg undrende til.
Dersom vi overhode skal ha dyr i dette landet må vi reflektere litt og sette ting i perspektiv. Skal man sitte å ta beslutninger må man tilegne seg tilstrekkelig med kunnskap og ikke impulsivt henge seg på et populistisk hylekor. De bildene som Dyrevernsalliansen, Dyrebeskyttelsen, NOAH og Nettverk for dyrs frihet har presentert i et salgsfokusert mediakorps er ikke representativt for de 99,9 prosent friske pelsdyrene.
Hvordan er det med kjæledyr? Heller ikke hos kjæledyr er det mulig å unngå sykdom og skade. Hos husdyrnæringene vet vi at det gjennomføres uanmeldte og varslede kontroller, og vi kan ut fra det dokumentere tilstanden hos de ulike næringene. Når det gjelder våre kjæledyr finnes det ikke tilsvarende kontroller, og tilstanden blir det vanskelig å si noe sikkert om. Kontroller gjennomføres kun de gangene Mattilsynet mottar bekymringsmelding. Vi kan likevel anta at det er en god del av både skader og sykdommer når vi ser lønnsomheten i det å drive smådyrklinikker her til lands. Jeg hadde gjerne skulle sett en statistikk som kan fortelle meg prosentvis hvor mange av kjæledyrene som har behov behandling eller avliving.
Det er behov for en helhetlig plan for hvordan kontroller av dyrehold i Norge skal gjennomføres - uten at noen næring skal stå i noen særstilling. I pelsdyrnæringa har vi de siste årene hatt mange kontroller av Mattilsynet, de fleste uanmeldte. Det har vi satt pris på! I fortsettelsen ønsker vi også å ta i mot de offentlige kontrollørene, men da håper jeg at det blir på lik linje med andre som driver dyrehold.
Pelsdyroppdrett er ei ypperlig distriktsnæring. Rundt 80% av
produksjonen foregår i distriktskommuner. Kartet viser hvor næringa er
størst (mørke farger)
